Godt klassemiljø, skaper godt læringsmiljø

 (innlegget er skrevet av Marius Vervik)

For å skape gode relasjoner mellom lærer og elev er det viktig å ha et godt læringsmiljø.

Elevene blir påvirket av totaliteten av skolen, klassevennene, arbeidsformene, skoleledelsen, vurderingsformene og hjemmeforhold. Derfor er et godt virkningsmiddel for god klasseledelse og læringsmiljø i et godt klassemiljø. Etrom hvor elevene kan være seg selv, utforske innholdet og skape goderelasjoner.

Kjennetegn for et godt klassemiljø er et klasserom hvor lærer prøver å lære elevene åkjenne, og utforske hva de er opptatt av og interessert i, vekke elevenes nysgjerrighet, være engasjert og hjelpe elevene å sette personlige og realistiske mål.

Undersøkelserviser at det er primærrelasjonen med lærer hvor eleven møter innholdet iskolen. En uengasjert lærer kan derfor virke negativt på elevens møte medskolesystemet og læringsutvikling. Hvordan kan da læring bli morsomt, og samtidig nyttig.

Svaretligger i lærer - elev relasjonen og god klasseledelse.

Jeg kan se en klar sammenheng mellom mitt eget engasjement og responsen hos elevene. Kommer jeg godt forberedt og har tydelige målsettninger på hva elevene skal lære, klare forventninger for oppførsel og god struktur opplever jeg respekt og læringsmåloppnåelse. Mye handler om å være proaktiv, se problemene og utfordringene før de oppstår. Da spares det mye tid på diskusjoner og problemløsing. Jeg bruker tid på å forberede meg faglig, men ser det er mange feller å gå i. Det gjelder å finne «flytsonen», sånn akkurat passe utfordringer. Mestring gir trivsel. Trivsel gjør at folk liker hverandre, liker de hverandre blir vi mer effektive og jobber bedre sammen , og når det er mye arbeid blir det mindre tid til negativ adferd. I lærerpraksisen min i fotoprosjekt i en Vg2 MK klasse gjorde jeg meg viktige erfaringer rundt klasseledelse. Målet med 3 ukers undersvisning var at elevene skulle lære mer om foto, vise til en arbeidsprosess og utstille minst ett bilde opp til vurdering. Som «gjestelærer» opplevde jeg elevene som passive tilhørere og meg selv som aktiv formidler. Det var lite kommunikasjon og dialog mellom meg og elevene. Mye skyldes selvfølgelig at de ikke kjente meg, men og at jeg ikke kjente dem. Så hvordan kunne jeg på kort tid bygge tillit og relasjoner til elevene? Min første tanke var å bryte opp hverdagsmønstrene, få elevene ut av klasserommet. Lære og oppleve noe sammen som gruppe . Skape rom og tid til å møte hver enkelt elev og bli bedre kjen tmed dem og deres interesser. Jeg brukte en undervisningsøkt (2t) på å gå ut i skolens nærområde (bysentrum), samlet dem i en ring med meg selv i midten og underviste i komposisjon, farge, form, og god fotoestetikk. Ved å bruke det som var rundt oss fikk jeg vist at jeg «brenner» for faget mitt og at emnet det underviste i er interessant og viktig for læreren. Dette smittet over på elevene og de viste i mye større grad interesse for emnet enn tidligere.

Et godt læringsmiljø skapes i et godt klassemiljø, så videre i dette blogginnlegget har jeg derfor lagt vekt på hvordan en lærer kan skape et godt klassemiljø. Eksempelet fra min egen praksis viser at hvis elevene blir sett og får være aktive i læringsprosessen sammen med læreren enten det skjer som en samlet gruppe eller på individuelt nivå opplever de mestring og blir mer interessert i faget.

Det er mange måter å styrke klassemiljøet på, men noe av det viktigste er å være proaktiv leder og se etter kreative problemløsninger. Lage et kart over de individuelle forskjellene hos de enkelte elevene for eksempel. Dette kan gjøres på følgende måter;

1. Ha gode foreldresamtaler hvor lærer tar en veilederrolle. Spørre foreldrene hva de tror fungerer? Hva er deres forslag til forbedring hos deres barn? Gjennomslike samtaler får lærer et overblikk om hva det handler om og kan ta direkte individuelle tiltak som foreldrene selv blir involvert i.

2. Plasser klassen hver fredag i en sirkel med en ball som blir sendt rundt. Så skal elevene snakke om hva som har vært vanskelig den uken. Bruk kreativproblemløsninger som betyr en involverergruppen i hvilke tiltak som må gjøres for å løse konflikten. For eksempel hvis «Ola» mobber en annen elev blir han avslørt i denne sirkelen og det vil gjøre ham flau ovenfor de andre og han vil slutte med dette. Pedagogens mesterverk er når han får klassen til å regulere hverandre og konfliktene blir tatt med «roten» først. Det er viktig at det ikke handler om å finne syndebukker, men belyse konflikten i seg selv. For den det gjelder er det nok straff å måtte sitte i denne sirkelen.

3. Dra ut på faglige ekskursjoner, slik som å besøke et vitenmuseum, eller bare lære å bruke naturen i nærområdet.

4. Felles opplevelser styrker sammholdet i klassen. Elevene lærer å kjenne hverandre og lærer kan kartlegge elevene. Dette kan være skiturerer, hyttetur, overnatting på skolen eller andre sosialiserings tilltak.

Kritikk og korrigering er lettere å akseptere hvis den kommer fra en som bryr seg. Gjennom å bruke tid på å bygge relasjoner til hver enkelt elev, tørre å vise hvem du er og hvor dine verdier og grenser er. Kan elevene lettere justere seg etter dine forventninger. Jeg minnes en sløydlærer som ikke hadde klare forventninger til oss, og det føltes som han hadde kapitulert ovenfor klassen og omtrent gitt oss opp. Det var i hans timer bråket og problemene ofte oppsto. Han var autoritær og spilte på tvang og frykt da han ble sint, ofte på alle samtidig. Han bygget ikke tillit som en autoritativ leder gjennom rasjonelle argumenter og omsorg for oss. For det aller viktigste er å få frem lysten til å lære, den indre motivasjonen. Hvor ofte klapper vi elevene på skulderen og anerkjenner dem. Går jeg aktivt rundt til alle elevene?

Hvordan nærmer lærer seg elevene? Sitter jeg som lærer igjen etter skoletid eller i friminuttene? Husk at som lærer skal du møte dine elever igjen en dag. For summen av gode relasjoner lærer og elev skapes gjennom troverdighet, rettferdighet, respekt for hverandre, tillit, engasjemang og ikke minst være motivert i det man driver med.

Litteratur

Imsen, Gunn Elevens verden (2006) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Thomas Nordahl: En skole - to verdener : et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Unipub 2000