Læreren som relasjonarbeider

(Innlegget er skrevet av Atle Skorstad)

Å arbeide som er lærer er å arbeide med relasjoner. Men kan man også si at læreren er en relasjonsarbeider? Jeg skal i denne teksten se på ulike sider ved det å være lærer og arbeide med relasjoner.

Den tyske pedagogen Thomas Ziehe mener det. Han skriver at moderniseringen har endret lærerrollen og læreren framstår som en utbyttbar tjenestemann med mindre institusjonell autoritet enn før. Han blir i stedet en ”relasjonsarbeider”, som må arbeide for å motivere og inngir tillit. Når lærerens personlige inntrykk avgjør elevenes motivasjon, slik at relasjonsarbeide utgjør en så stor del av arbeidet, gjør dette i følge Ziehe at læreryrket er mye mer anstrengende enn før. (Ziehe s.127-129)

En dobbel rolle

At læreryrket er å arbeide med relasjoner i sterk grad, samsvarer med min erfaring som lærer. Som lærer skal man både være autorativ og inngi tillit, ha faglig tyngde og motivere, noen har ironisk bemerket at du er både underholdningsartist og bedriftsleder, samt litt sosialarbeider. I denne doble rollen er det også en progresjon, en foranderlighet. Som lærer skal du hele tiden være i utvikling, utbedre kompetansen din – og slik holde jobben din levende. Du virker sammen med folk som er i endringsprosesser, og som lærer skal du selv virke til den. Det handler om å utvikle ulike ferdigheter som skal forberede elevene på et yrkesliv og en videre utdannelse, og dette handler ikke minst om sosiale ferdigheter.

God samhandling med elever gir gode resultater. Dette kan illustreres på mange måter. Å sette seg ned med hver elev, få i stand en god dialog og finne løsninger sammen med hver enkelt på en individualisert måte, gir selvtillit og godt arbeidsmiljø – for alle parter. Læreren kan på den måten vise betydningen av et godt samspill, noe som gir ringvirkninger i hele klassemiljøet. Mange ganger arbeider elevene i prosjekter, da er samhandling opplagt vesentlig for resultatet. Utover det handler samhandling om hvordan er i møte med andre, og at alle er med og påvirker klassemiljøet.

Samspillet med elevene

Selv om klassemiljøet ikke bare betinges av lærer – elev relasjonen, er lærerens lederstil og måten læreren oppfattes på - lærerens stil – noe som preger læringen i stor grad. En lærer kan bli oppfattet som kjedelig om han bare doserer, og variasjon i undervisningen er et tegn på gnist og vitalitet. Å være engasjert i stoffet er selvsagt viktig, men i tillegg skal en være interessert i elevene og deres perspektiver. Man skal spille sammen med dem for å skape et godt læringsmiljø. I en verden som vår, der elevene vokser opp i en svært medierik hverdag, kan det være en ekstra utfordring å skape interesse for det faglige. Det er derfor viktig for læreren å være trygg på seg selv, sin rolle og sin kunnskap. Og å ikke stivne i en form men være fleksibel og refleksiv i forhold til omverden og endringsprosesser.

Elevene er ulike, og det er også klassene. Elevene virker alltid i samspill, og det preger klassene slik at enhver klasse har sin gestalt, sin atmosfære. Lærerens oppgaver i læringsarbeidet er mangfoldige: en av disse er å få elevene til å produsere arbeidsprøver og oppnå målbar læring. Denne kommer til ved at elevene strukturerer arbeidstiden slik at læreren kan vurdere elevens oppnåelse av kompetansemål gjennom synlig dokumenterte prestasjoner. Men for å få dette må elevene motiveres, bli sett og opplæringen må tilpasses den enkelte. Å arbeide med relasjoner til elevene er derfor direkte utslagsgivende for arbeidsresultatene.

Relasjoner påvirker læring og undervisning på ulike måter, og det er ulike faktorer i dette som jeg har vist her: hvordan skal læreren opptre: autoritativ men ikke autoritær, se den enkeltes behov, skape tillit, motivere til arbeid, og være en ressursperson og en fagperson. Læreren skal inngi tillit, være rettferdig, tydelig, konsekvent og virke motiverende. Disse tingene handler om generell dannelse og det å opptre som voksen og ansvarlig. Elevene må oppleve det som viktig å arbeide med fag, og oppleve seg som et menneske som har verdi og som blir sett og tatt på alvor. De må erfare dette ved at personene rundt dem, som læreren, virkelig tar dem på alvor og ser dem.

Elever er forskjellige

Elevene på sin side er svært forskjellige personer, og det kan være en utfordring noen ganger å lage prosjekter og undervisningsopplegg som passer alle. Noen elever sliter, de kan være trøtte på skolen og de kan miste interessen for et prosjekt eller falle utenfor på andre måter. At læreren er relasjonsarbeider, handler om å fange opp signaler og være proaktiv i forhold til dem. Å være proaktiv her betyr å være handlekraftig og forebygge situasjoner der læringen blir skadelidende, og ikke bare reagere med negative konsekvenser. Dette gjelder både på individnivå og på gruppenivå. Man skal forholde seg til elevene på ulikt vis fordi de er ulike personer, men ikke oppfattes dithen at man favoriserer noen. Som relasjonsarbeider må man se seg selv utenifra og være klar over rollen. Virker jeg oppmuntrende og motiverende, selv på en dårlig dag? Er jeg lett å spør, virker veiledningen min til at eleven kommer seg videre? Elevene er ulike personer, det noen synes er morsomt, kan andre oppfatte som støtende. Er jeg oppmerksom på hele klassen, eller er det noen som faller utenfor. Det er klart at læreren er en relasjonsarbeider, når dette er en vesentlig del av arbeidet.

Skolen og medieverdenen

Selv om ungdommene vokser opp i en medierik hverdag, har de også behov for å være i en verden som ikke er medierik. Skolen trenger ikke være medierik, for å bli oppfattet som relevant av elevene. Kanskje har de mer enn før et behov for å unnslippe det audiovisuelle landskapet de ellers er neddykket i, nettopp i skolen? Skolen ønsker å møte ungdommene der de er, men skolen er også noe annet enn medieverden – det er en institusjon som skal forberede dem på et arbeids- og samfunnsliv. Men hvordan kan skolen og læreren opptre i en slik situasjon? Det er like mange løsninger som de finnes lærere. Men en ting må vi alle lærere ha felles. Vi må inngi tillit og vi må motivere. Vi må være tydelige og vi må se den enkelte. På den måte er ikke lærerrollen annerledes enn andre roller i samfunnet. Selv om verden rundt oss er i sterk endring, er relasjonsarbeidet til læreren fundert på etiske grunnverdier som er gagns i hele samfunnet. Vi har, som Løgstrup skriver, noe av det andres liv i våre hender, og enhver situasjon krever noe helt spesielt av meg (Løgstrup s. 68). Vi har en grunnholdning med oss, og denne grunnholdningen preger alle situasjoner vi er i og når vi samhandler med andre mennesker. Å være bevisst sin egen rolle og egen utvikling er avgjørende for om vi skal lykkes i dette arbeidet. Det er blant annet dette som gjør læreryrket så spennende.

Litteratur

Imsen, Gunn Elevens verden (2006) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Løgstrup, Knud Eilert Den etiske fordring (2000). Oslo: J.W. Cappelen.

Ziehe, Thomas Kulturanalyser (1993). Stockholm: Brutus Östlings Bokförlag