Sluttinnlegg: læreren som relasjonsarbeider

(Innlegget er skrevet av Atle Skorstad)

Motivasjon og tillit er grunnleggende faktorer for et godt læringsmiljø. Når læreren er engasjert og inngir tillit, vil dette smitte over på elevene. At læreryrket er blitt mer krevende på grunn av dette relasjonsarbeidet, betyr at mer tid går til å tilpasse opplæringen og se den enkeltes behov.

Jeg skal gi noen eksempler. En elev virker mistilpass og leverer sjelden. I stedet for å ignorere eleven, kan en ta eleven til sides og spørre hvordan det går. Det handler om å være lyttende og interessert, og finne noe positivt å bygge på, som gjør at eleven kan trives bedre og sammen med lærer finne løsninger. Spørsmålet er hvor langt en skal gå i å finne ut av elevens problemer. Er det større ting bak, som for eksempel vold i hjemmet eller rusproblemer, har læreren varslingsplikt, og andre instanser skal komme på banen. Men er det av personlig art, som for eksempel et dødsfall, må lærer forholde seg til denne spesielle situasjonen, og ha antennene ute for hva som er best for eleven i denne situasjonen. Lærer kan spør eleven om han vil snakke om det, og om han kan lage tilpasninger i undervisningen. Alle elevene er ulike og vil håndtere ting på sin måte. Det er derfor viktig at læreren kan håndtere ulike utfordringer som kommer opp, individuelt og med varsomhet.

Det er mange grøfter å gå i, når en skal utvikle relasjonen mellom lærer og elev. En grøft er når lærer blir for personlig, og blir for opptatt av å bli likt av elevene. Lærerrollen er en profesjon, og det er visse krav til å være en leder og være tydelig, og konsekvent. En bør ha avstand til sitt private liv, slik at lærerrollen blir en offentlig rolle som en har et bevisst forhold til. En skal ha elevene sitt beste for øyet, og selv om man har en dårlig dag, så skal ikke elevene se det. En annen grøft er det jeg vil kalle være satt, for sikker. Det er å ikke være fleksibel i forhold til uventede ting som kan oppstå, og alltid ha en fasit for hvordan man opptrer. Da kan elevene oppleve å ikke bli sett, eller rett og slett bli avvist. Selv om man har kunnskaper om læreryrket og faget sitt, er lærerrollen en dynamisk rolle, og man er i utvikling. Det handler om ikke å stivne i en form, men finne sin takt og tone i vekselvirkning med elever og de ulike læringsprosessene. En tredje grøft er å gjøre forskjell på elevene, slik at de merker at noen blir favorisert. Noen elever er flinkere enn andre, arbeider mer og skaper positivitet rundt seg. Det kan være lett å enten glemme de flinke, eller gi dem for mye oppmerksomhet. Alle har krav på å bli sett, de motiveres av ulike ting, og de har alle sin unike historie. Å ha en etisk grunnmur som gjør at man ser den enkelte, vet at hvert individ er unikt og verdifullt, og har det beste for alle for øye, er et viktig bakteppe når man skal arbeide med relasjoner til elevene.

Læreren lærer også hele tiden, i vel så stor grad som elevene. Å arbeide på sin sosiale kompetanse, og relasjoner, er blitt viktig i læreryrket. Relasjonsarbeidet stiller nye og større krav til læreren, også andre roller i samfunnslivet er mer flytende og fleksible enn før. Å være kompetent er å ha en erfaringsbasert kunnskap, som gjør at en er refleksiv og åpen i forhold til endring. I møte med elever utvikles disse egenskapene om man har en trygg basis, kjenner faget og ulike læringsprosesser, og er åpne for det unike i hvert møte. Det handler om at vi har hverandres liv i våre hender, og læreryrket er rikt på den måten at vi kan bidra til andre menneskers livskvalitet.